Turbiditetmåling: Hva det er, og hvorfor det betyr noe
Turbiditet beskriver hvor uklart eller grumsete vann er, på grunn av små partikler som svever rundt. Jo flere partikler, jo høyere turbiditet og jo mindre lys slipper gjennom. Måling av turbiditet gir et raskt bilde av hvor rent vannet er, og brukes som en viktig indikator på miljøtilstand, forurensning og effekt av inngrep i naturen.
Hva er turbiditet, og hvordan måles den?
Når vannet blir påvirket av anleggsarbeid, avrenning fra landbruk eller erosjon langs elver, stiger ofte turbiditeten. Derfor er systematisk måling et av de mest brukte verktøyene for å følge med på vannkvalitet i Norge i dag. Turbiditetsmåling handler ikke om farge, men om klarhet. Vann kan være brunt på grunn av humus, men ha lav turbiditet, mens vann kan være nesten fargeløst og likevel ha høy turbiditet hvis det inneholder mange små partikler.
De vanligste kildene til økt turbiditet er:
– fin leire og silt som virvles opp fra bunn
– partikler fra sprengning, graving og mudring
– alger og organisk materiale
– forurensning fra vei, industri eller landbruk
Måling skjer normalt med en turbiditetssensor (nefelometer) som sender lys gjennom vannet og måler hvor mye lys som spres av partiklene. Resultatet oppgis ofte i NTU (Nephelometric Turbidity Units). For anlegg, infrastruktur og industri som ønsker trygg og profesjonell turbiditetsovervåking, kan det være nyttig å samarbeide med et miljø som arbeider spesialisert med målinger og miljøoppfølging, slik som Forcit Consulting.
Turbiditet i praksis ved anleggs- og byggeprosjekter
Når anlegg og infrastruktur bygges tett på vann, vil sprengning, graving og massetransport alltid gi en viss risiko for utslipp av partikler. Uten kontroll kan grumset vann spre seg langt nedstrøms. Derfor planlegges turbiditetsovervåkingen ofte samtidig med selve anleggsarbeidet. Et typisk opplegg kan se slik ut:
1. Kartlegging og plan
Før oppstart vurderes sårbare områder, vannstrømmer og bunnforhold. Deretter bestemmes hvor målerne bør plasseres både oppstrøms (referanse) og nedstrøms anlegget.
2. Etablering av målepunkter
Sensorer monteres i egnede dyp, der de ikke skades av is, skipstrafikk eller anleggsaktivitet. Målerne kobles til en datalogger og ofte til et websystem.
3. Definerte grenseverdier
I samråd med fagpersoner og krav fra myndigheter settes nivåer for når tiltak må vurderes. For eksempel kan en viss økning i turbiditet over bakgrunnsnivå utløse tiltak som redusert aktivitet eller forbedret sikring mot avrenning.
4. Tiltak ved overskridelse
Hvis turbiditeten stiger over grenseverdiene, kan prosjektet endre arbeidsmetode, sette inn flere sedimentasjonsbassenger, bruke siltgardiner eller midlertidig stanse arbeid i særlig utsatte perioder.
5. Rapportering og dokumentasjon
Måledata samles i grafer og rapporter som viser utviklingen over tid. Disse brukes mot tilsynsmyndigheter, byggherre og andre interessenter for å dokumentere at arbeidet skjer på en kontrollert måte.
